Leander ble kjempeglad da han fikk billett til konsert med Tate McRae i Madrid. Vipps så var tiden kommet, og for en opplevelse det ble! Roger og Leander dro fra Gran Canaria, og jeg dro fra Oslo. Vi møttes i Madrid fredag ettermiddag, klare for en helg med storbyliv, musikk og fine minner.
Tate McRae på scenen – og på gaten
Det var artig å se alle som skulle på konserten – mange hadde kledd seg opp i ekte Tate McRae-stil: stiletthæler, korte skjørt, leopard-mønstrede plagg og bølger i håret. De sang og koste seg allerede i køene. Jeg gruet meg skikkelig til konserten, det skal jeg være ærlig på. Konsertmenneske, det er ikke meg! Jeg er opptatt av nødutganger og muligheter for å komme raskt ut dersom noe skulle skje. Og tanken på å gå ut av et lokale med tusenvis av mennesker på jakt etter taxi frister ikke.
Men det gikk overraskende greit! Vi fant en buss som tok oss i nærheten av hotellet, og jeg er kjempeglad for at spesielt Leander fikk en så god opplevelse. Han koste seg – og det gjorde faktisk jeg også, til tross for alt.
Madrid – nydelig, men hektisk
Det slo meg etter turen hvor “slitsomt” en storbyhelg egentlig er. Man bruker en hel dag på å reise, og i sum har man bare én reell dag til å nyte byen. Resten går med til transport, innsjekk og diverse køer. Jeg har tydeligvis blitt lat – for jeg synes alt flyplassstyret er skikkelig kjedelig. Hvis man først skal dra til en storby, så bør det være minst en langhelg.
Konsertminner og et lite generasjonsskifte?
Jeg tror det gikk greit for Leander å være på konsert med oss “gæmliser”, men om et år tipper jeg han nekter å dra med oss igjen. Heldigvis har han en storebror som også liker å gå på konsert, så da kan de kanskje dra sammen neste gang.
Madrid leverte – både på kaos og konsert. Og selv om jeg neppe blir en ivrig festivalfarer med det første, er jeg utrolig glad for at vi fikk denne opplevelsen sammen.
